I en verden der det er vanskelig å følge verdikjedene i tekstilindustrien, og der merker som fremmer transparens kun presenterer deler av sannheten, er det ikke rart at vi mister den grunnleggende forståelsen av hva et tekstil er. For det er så mye mer enn bare plagget som henger i utstillingsvinduet på Bik Bok. Et klesplagg er en historie: det er produksjonsprosessene bak plagget og det er menneskene bak produksjonen. En slik historie er den malawiske “Chitenjen”.

Den malawiske “Chitenjen”

I Malawi finnes det et fargehav av tekstiler i alle mulige varianter. Kvinnene i Lilongwe bærer Chitenjen rundt livet som et skjørt, på hodet som en turban, eller knytter den til en veske som de slenger over skuldra. Dette tekstilet, på 1 ganger 2 meter, brukes til alt. Noen kvinner binder til og med chitenjen rundt overkroppen slik at den blir til en funksjonell barnesele. I Malawi er 50% av befolkningen under 18 år, og hver dag fødes det nye barn. Mengden barnehoder og barneføtter som stakk ut av det fargesprakende stoffet på markedene, i butikkene og i gatene, var rett og slett for søtt.

Chitenje – en kulturell skatt

I Malawi verdsetter de tekstiler på en helt annen måte enn her hjemme i Norge. I en hverdag der livet oftest handler om jordbruk og manuelt arbeid, er klær noe som tas vare på, repareres og verdsettes. Det er ingen overflod av det. Kvinnene bruker Chitenjen til absolutt alt. Er det varmt, trekker de den over hodet som et tørkle. Er det kjølig, legger de den over skuldrene som et sjal. Hvis barnet deres er sykt, tørker de svetten av pannen og pusser barnets nese med det (noe jeg så da jeg satt i venterommet på et lokalt sykehus). Verdien av dette tøystykket er enormt fordi kulturen har lagt til rette for det.

Fra markedene til symaskinene

På Devils Street i Lilongwe står bodene tett i tett, og pent foldede stoffstykker pryder veggene så langt øyet kan se. Rekker på rekker med stoff fyller rom etter rom, og overalt ligger det store fargesprakende stoffruller. Bak bodene sitter kvinner i alle aldre og snakker med hverandre, og høylytt latter bryter den evige summingen av gamle manuelle symaskiner i full fres. For noen tusen Malawiske Kwatcha kan en sikre seg et par meter til eget bruk, og for litt til kan en få en av mennene bak symaskinene til å sikre sårkantene. Dette er en business som veldig mange driver med. Kvinner som ønsker seg en ekstrainntekt arbeider gjerne som skreddere, og syr klesplagg på bestilling etter at barna hjemme har lagt seg. Over alt i Malawi går kvinner og menn rundt i fargesprakende klær sydd av disse skredderne i de sene nattetimer. Alle der skjønner hvor mye arbeid som går inn i å sy et godt og varig plagg. Kan vi si det samme?

Malawi og DAPP – nordiske moteklær sin endestasjon

På tross av at mange bruker Chitenje, finnes det fast fashion i Malawi. Ikke bare finnes det fast fashion – DAPP (Development Aid from People to People) selger brukte klær fra den nordlige halvkule for en veldig billig penge. Det er her klærne vi donerer i Europa havner om de ikke ender opp på søppelfyllinger. I Lilongwe finnes det flere butikker drevet av denne kjeden. Kjøpetrykket på disse butikkene var enormt, og priskutt etter priskutt motiverte kjøpere med nytt giv. En av kollegaene mine sa tørt: “Det er siste uka før de får inn nye klær, men vi malawere liker ikke stilene dere i Europa liker, så dere finner sikkert noe”. Minimalistiske, vestlige og sofistikerte plagg prydet veggstativene. Malawi er siste stopp for disse nordiske trendy klærne – det som ikke blir kjøpt havner på dyngen. Våre trender fenger
ikke befolkningen her. De er praktisk talt søppel.

Solidaritet!

Tekstilene vi sender til Malawi blir deres problem fremfor Norges. En beslutning som fratar oss ansvar, men som presser konsekvensene av våre bruk-og-kast vaner over på noen andre, kan ikke sies å være spesielt solidarisk. Norge kan stå i solidaritet med Malawi ved å ta hånd om egne holdninger og eget avfall. Vi kan også støtte opp om initiativer og beslutningstakere som fremmer et verdisyn der klærne våre har en faktisk verdi. For det har de.