Verdenssamfunnet har i flere tiår benyttet begrepet bærekraftig utvikling, men likevel har politikken ofte vært preget av kortsiktighet. Klima- og miljøproblemene vi står overfor i dag er en direkte konsekvens av denne kortsiktigheten. Vi må begynne å forvalte våre ressurser (matjord, miljø, økonomiske verdier, klimaet osv.) på en mer langsiktig måte for å hindre negative og urettferdige konsekvenser for framtidige generasjoner. En slik kursendring haster.
Korte valgperioder begrenser både langsiktig tenking og gjennomføring av nødvendige tiltak. Det mangler også en offentlig kanal som har til oppgave å spre informasjon til befolkningen om langsiktige konsekvenser av dagens politikk, og om hva slags praksiser som påvirker våre barnebarn positivt eller negativt. Løsningen er et framtidsombud som vil kunne fylle dette tomrommet og hjelpe politikere til å ta hensyn til kommende generasjoners rettigheter. Framtidsombudet vil være en politisk uavhengig institusjon med mulighet og kompetanse til å etterse at norsk politikk har et langsiktig perspektiv og ikke vil gå på bekostning av kommende generasjoners muligheter, et ansvar som er nedfelt i Grunnloven:
"Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.” (Grunnloven § 112).
Norge var banebrytende i 1981 da vi opprettet Barneombudet. Begrunnelsen for dette var at man trengte et ombud som kunne representere stemmene til de som ikke ble hørt. Framtidige generasjoners stemme kan heller ikke høres, derfor trenger de også noen til å tale deres sak.
Flere land har i dag ombud eller lignende institusjoner som jobber med å sikre rettighetene til kommende generasjoner. Vi mener at Norge, som ønsker å stå fram som et foregangsland innen klima- og utviklingspolitikk, må vise endringsvilje og handlingskraft. Norge bør gå foran som et godt eksempel og vise at vi tar hensynet til framtidige generasjoner på alvor!
Spire startet i 2013 et banebrytende arbeid for å få etablert et framtidsombud. Dette arbeidet fortsetter. Neste 40 organisasjoner har til nå stilt seg bak kampanjen, inkludert store paraplyorganisasjoner og flere politiske ungdomspartier. FN-rapporten med tittelen Intergenerasjonell solidaritet og framtidige generasjoners behov, skrevet på vegne av generalsekretær Ban Ki-Moon, trekker fram Spires kampanje som et eksempel på hvordan sivilsamfunnet har engasjert seg og satt i gang en prosess for å få forankret hensyn til framtidige generasjoner i en statlig, politisk uavhengig institusjon.
Kampanjen for framtidsombud handler om solidaritet mellom generasjoner, og om å forstå hvordan vi i dag påvirker livskvaliteten til de kommer etter oss. Spire gir ikke opp før vi vet at våre barns barnebarn har en større prioritet i dagens politikk.
"Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.” (Grunnloven § 112).
Norge var banebrytende i 1981 da vi opprettet Barneombudet. Begrunnelsen for dette var at man trengte et ombud som kunne representere stemmene til de som ikke ble hørt. Framtidige generasjoners stemme kan heller ikke høres, derfor trenger de også noen til å tale deres sak.
Flere land har i dag ombud eller lignende institusjoner som jobber med å sikre rettighetene til kommende generasjoner. Vi mener at Norge, som ønsker å stå fram som et foregangsland innen klima- og utviklingspolitikk, må vise endringsvilje og handlingskraft. Norge bør gå foran som et godt eksempel og vise at vi tar hensynet til framtidige generasjoner på alvor!
Spire startet i 2013 et banebrytende arbeid for å få etablert et framtidsombud. Dette arbeidet fortsetter. Neste 40 organisasjoner har til nå stilt seg bak kampanjen, inkludert store paraplyorganisasjoner og flere politiske ungdomspartier. FN-rapporten med tittelen Intergenerasjonell solidaritet og framtidige generasjoners behov, skrevet på vegne av generalsekretær Ban Ki-Moon, trekker fram Spires kampanje som et eksempel på hvordan sivilsamfunnet har engasjert seg og satt i gang en prosess for å få forankret hensyn til framtidige generasjoner i en statlig, politisk uavhengig institusjon.
Kampanjen for framtidsombud handler om solidaritet mellom generasjoner, og om å forstå hvordan vi i dag påvirker livskvaliteten til de kommer etter oss. Spire gir ikke opp før vi vet at våre barns barnebarn har en større prioritet i dagens politikk.